Fagstoff 2018: Del 7: Meir om atlanto-axial (C1-2) rotasjonsinstabilitet

Takkar for svært stor interesse for vårt utlagde fagstoff på vår heimeside. Svært gledeleg at vi også har såpass mange utanlandske fylgjarar. Takkar for skryt for vår engelske versjon. Æra for den gjev eg vidare til våre to oversettarar frå USA og England.

Spesielt stor respons frå pasientar og helsefagfolk kom etter fagdel 5.

Viktige moment som eg har fått tilbakemelding på der er:

  1. Bruk av T2 vekta og STIR vekta MRI 3T sekvensar i funksjonelle nakke- og hovudposisjonar - med basis i nøyaktig forutgåande veiledande klinikk.
  2. Vi ved FFMS ser det som heilt avgjerdande med målretta forutgåande klinisk diagnostikk FØR MRI 3T undersøking. Utan nøyaktig og konkret diagnostikk med presise spørsmål – blir det svært vanskeleg med målretta MRI 3T.
  3. MRI 3T sekvensar: Vi ved FFMS tek ikkje ære for å kombinere desse to typar sekvensar innan MRI 3T(T2-STIR). Dette er heilt vanlege MRI sekvensar.
  4. Er det viktig med «så» nøyaktig diagnostikk ? Vi meiner sjølvsagt JA. Slik vi ser klinisk- og MRI-diagnostikk for dei nakkeskadde – er det vi ser no berre starten på ei diagnostisk utvikling - der ein raskare enn tidlegare vil løfte nivå og kvalitet på cervical radiologisk diagnostikk – slik at ein kan sette inn meir målretta og effektive tiltak.
  5. Vi kjem tilbake til rehabiliteringstiltak seinare.
  6. Det vart etterlyst fleire CT bilder som betre syner konsekvensar av MRI 3T påviste vevsskader i øvre nakke region. Eg følgje opp med eit fåtals bilde, med tekst som visualiserer atlanto axial rotasjonsinstabilitet – subluksasjon – full dislokasjon.

Bilde 1

Bilde 1 viser ein omfattande rotasjonsinstabilitet. I vårt arbeid ved Firda fys med senter ser vi nesten dagleg slike pasienttilfelle. Denne pasienten hadde rotasjonsinstabilitet både til høgre og venstre side.

Eg skal prøve ytterlegare å belyse atlanto-axial rotasjons og side-rotasjonsinstabilitet.

Første bilde er meint til å illustrere anatomi – bli litt meir kjend i området.

Bildesnitt: Vi ser ovanfrå og nedover – axialt snitt.

Her ser vi atlas (øverste nakkehvirvel, blå piler) og axis (nest øverste nakkehvirvel, raude piler).

Raudt pkt – senter for dens axis på C2 hvirvelen.

Bilde 2 (likt som bilde 1)

No skal vi sjå kva som skjer for ein person med rotasjonsinstabilitet atlas-axis. Denne personen har (som avbilda) ein subluksasjon (altlas leddflate nesten heilt utan leddkontakt mot axis leddflate – blå dobbel-pil). Men vedkomande kan ytterlegare rotere så langt at atlasflata beveger seg heilt utav underliggande axis leddflate – dermed full luksasjon – heilt ute av ledd ved rotasjon. Dette kallar vi habituell (vanemessig) luksasjon.

  1. Det første vi ser er at der er full side-instabilitet. Atlas heng på dens axis på ei side. (Blå streker).
  2. Lange raude streker. Ein strek går igjennom axis leddflater høgre/venstre. Den andre raude streken går igjennom atlas leddflater. Desse 2 strekane har ein rotasjonsvinkel på 61 grader. Normal rotasjon – maksimalt 45 grader. Viktig: Denne pasienten kunne rotert lenger – men pga symptom stoppa vedkomande opp.
  3. Ved stabil rotasjon skulle krysset av strekane lege i midten av dens axis. GRØN strek viser avvik.
  4. Lilla piler viser atlas på veg inn i kanalen og reduserer på dette bildet kanalen med ca. 50 %. Hadde personen rotert lenger ville forsnevringa blitt større. Konsekvensen av at atlas kjem såpass langt inn i kanalen er trykk mot ryggmargen, hinner og lokal sirkulasjon og nerveforsyning. Slikt skaper kraftig lokal symptomatologi og kjelde til langbanesymptom – både ned og oppover. I dette tilfellet kan personen rotere tilsvarande til begge sider – dvs skiftande forsnevring med belastning både frå høgre og venstre side.

Bilde 3

MRI 3T. Axialt snitt i nivå atlas-axis. Fokus her er ryggmarg – med omkring liggande bløtvev.

Rotasjon til venstre side (sett nedafor og oppover – dermed speilvendt) pasient 1 – alder 21 år.

Blå piler viser kompresjonsområde mellom skada fibrøst vev og medulla.

Bilde 4

Rotasjon til høgre side pasient 1.

Vi ser på bilde 3 og 4 at ryggmargen blir utsett for kompresjon ved både rotasjon til høgre og venstre side. Sjå blå piler.

Bilde 5.

Pasient 2. Alder 43 år.

Eit nytt eksempel på medullakompresjon. Sjå blå pil.

Bilde 6:

Pasient 3. Alder 56 år. Eit eksempel til på medullakompresjon i nivå C1-2 ved rotasjon.

Bilde 7.

Går vi tilbake til CT – ser vi for pasient 4 (52 år) omfattande rotasjonsinstabilitet. For vedkomande skal det svært lite til før atlas leddflate glir heilt ut av underliggande axis flate. Sjå blå pil.

Bilde 8

Ser vi bilde 7 – men no ovanfrå – ser det slik ut. MARGINAL restkontakt atlas-axis. Skal slike store rørsle kunne skje – må der vere omfattande vevsskader i aktuelt område. Sjå blå piler. Blå STREK viser AVDEKKA axis leddflate.

Atlanto axial rotasjons- og side instabilitet: Slike forhold er avgjerande å få raskt og presist diagnostisert.

Kvifor:

  1. Unngå forbigåande eller varige plager/ forsterka skader etter feil- behandling/ trening – eksempelvis etter uriktige nakkerørsler/ tøyninger eller leddmanipulasjon.
  2. Betre kunnskap om skaden: Legge til rette for så riktig behandling og rehabilitering som mulig.
  3. Rask diagnostikk – raskt på plass med målretta behandling. HER ER TID AVGJERANDE. Vi kan IKKJE VENTE OG SJÅ – kven som ikkje sjølve blir bra – for så å ta tak i dei som enda opp som kronikarar. Verdifull tid har dermed gått tapt pga feil framgangsmåte!

Aktuelt

Brukarundersøking

Spørsmål: "Korleis vurderer du behandlinga du har fått ved FFMS med den behandlinga du fekk før du kom til FFMS?"


Les heile brukarundersøkinga her (PDF).